A-ha gruppe

A-ha er en norsk popgruppe som ble startet i Oslo i 1982. Popgruppa bestod av Magne Furuholmen, som ble født i 1962 og som spilte keyboards, vokalisten Morten Harket, som ble født i 1959, og gitaristen Pål Waaktaar, som ble født i 1961. Furuholmen og Waaktaar var barndomsvenner og vokste opp sammen i Oslo. De hadde begge spilt sammen i kvartetten Bridges, som ga ut et album i 1980-årene. Sammen med Harket fra Asker dro de over til London for å slå gjennom i musikkbransjen.

 Gjennombruddet

Det store gjennombruddet for popgruppen kom med en tidligere versjon av den berømte låten «Take On Me» som ble utgitt på singel høsten 1984. Denne låten tok A-ha til tredjeplassen på musikklistene i Norge. En ny versjon av «Take On Me», sammen med en oppsiktsvekkende musikkvideo, ble svært populær og hyppig vist på TV-kanalen MTV. Dette bidro til at gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet. Det virkelige gjennombruddet kom i 1985. Furuholmen, Harket og Waaktaar var de første norske artistene som gikk til toppen i USA samt flere andre land. Oppfølgeren som ble kalt «The Sun Always Shines On TV» gikk til toppen i Storbritannia det samme året.

Bestselgende album

A-ha sine tre første album ble bestselgere i Storbritannia og i en rekke andre europeiske land. Albumet Hunting High And Low ble utgitt i 1985, albumet Scoundrel Days ble utgitt i 1986 og det tredje albumet Stay On These Roads kom ut i 1988. Albumene inneholdt mange kjente og store hit-låter som «Train of Thought», «Hunting High and Low», «I’ve Been Losing You” og «Cry Wolf”. A-ha star også bak tittelsangen “The Living Daylights”, som ble brukt i en James Bond film. Andre berømte låter er «On These Roads», «Touchy!”, «You Are the One”, “Crying in The Rain” og “Dark is the Night”.

Nobelkonsert og nytt album

Albumet «East Of The Sun, West Of The Moon ble» utgitt i 1990 og var sammen med albumet «Memorial Beach», som kom ut tre år senere, mer eksperimentell og viste A-ha fra en ny side. Dette ble ikke godt mottatt av fansen, og hverken disse to albumene og oppfølgerne ble noen suksesser i Storbritannia. Etter Paralympics-singelen «Shapes That Go Together» kom ut i år 1994 ble popgruppen lagt på is. A-ha ble ikke gjenforent før i 1998 under Nobelkonserten i Oslo. Da begynte trioen å arbeide med et nytt album. «Minor Earth, Major Sky» kom i 2000 og ble fulgt opp av «Lifelines» i 2002. «How Can I Sleep With Your Voice In My Head» kom ut året etter og i 2005 kom albumet «Analogue» ut.

På turne

Etter 1986 var A-ha mye ute på turne. I 1991 spilte de for hele 198.000 mennesker i Rio de Janeiro og havnet i Guinness rekordbok over flest solgte billetter til en konsert. I 2005 spilte de for 150 000 mennesker i Frognerparken i hjembyen Oslo. Flere av de berømte låtene til A-ha var også svært populære i Norge.

Etter en lang avskjedsturné holdt A-ha sin aller siste konsert 4. desember 2010 i Oslo Spektrum. Konserten ble foreviget med albumet «Ending On A High Note – The Final Concert», som kom ut året etter. Furuholmen, Harket og Waaktaar ble i 2012 tildelt St. Olavs orden av 1. klasse. I 2015 ble A-ha gjenforent og sammen ga de ut albumet «Cast In Steel».

De spilte inn et akustisk livealbum på Giske i 2017, «MTV Unplugged – Summer Solstice», med gjestevokalistene Alison Moyet, Lissie, Ian McCulloch og Ingrid Helene Håvik.

Privacy Policy